Francis Enebeli er selvlært maler fra Nigeria som har vært bosatt i Oslo de siste 20 årene. Hans figurative malerier fanger motiver fra ulike sosiale settinger. Enebelis fotojournalistiske blikk dveler ved tilfeldige Oslogater så vel som flomrammede amerikanere, masaier på savannen og barn i Gaza.

At temaene spriker skaper en forfriskende dynamikk, samtidig som maleriene har en iboende selvtillit og samfunnskritikk. Francis Enebeli – Omgivelser åpner 10. februar og vises frem til 3. mars.

Geo’s bilder er tatt med håndholdt analogt kamera. De store abstrakte fotografiene viser til en intuitiv prosess og gir inntrykk av å være resultatet av en oppdagelsesferd. Geo’s fotografiske landskap viser den lange reisen til fotografiet fra det som en gang befant seg foran linsen.

Utstillingen har åpning fredag 25. november og vises fram til søndag 11. desember.

Bendik Kaltenborn (f.1980) har en MA i grafisk design og illustrasjon fra Konstfack University (2008) og en BA i Visuell kommunikasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo (2004).

Han tegner fast for The New Yorker, tegneseriekollektivet Dongery og No Comprendo Press og har vunnet et 20-talls priser de siste årene. SORRY er Kaltenborns første separatutstilling.

En helt spesiell følelse er nært knyttet til mine arbeider. Det er en fornemmelse jeg engang kjente på, i ærefrykt for fantastiske kunstverk. Denne følelsen oppstod når jeg kom i nærkontakt med enestående kunst, i gallerier og museer verden over. Da jeg i det virkelige liv så malerier, skulpturer og installasjoner som jeg tidligere bare hadde sett i bøker, var det mektige opplevelser som gjorde noe med meg på en utslagsgivende måte. Når jeg nå kommer over verker som tiltaler meg på samme måte, skapes likedanne følelser, og av og til helt nye. I mine arbeider og utstillinger forsøker jeg å skape slike følelser, og har som mål å skape splitter nye.

Bortsett fra det, forsøker jeg fremdeles å utforske min stilling til egne verk, forhåpentligvis på denne utstillingen kommer noen bort til meg og forteller meg det. Jens Werner Andersen, Oslo 31. august

“Den starta midt på dagen. Ingenstader. bylgja som eit landskap. var ein del av det, forteljinga var landskapet. og då kunne den like godt sortere under same katergori som kroppar. i arkivet Det som er og Det som ikkje er.

Utydeleg vert det i det fjernar seg. Nokon delar synes ikkje, heilskapen kunne vore forsvunnen, korleis har det seg at den ikkje er det. Du lener deg framover, mange av dei store muskelgruppene i kroppen er med på denne rørsla. For å sjå betre. For å få auge på ein del av heilskapen som kan fortelje deg noko om samansetninga moglegens. Lener deg framover for å skjøna meir. Tilslutt å forstå, det er sånn det er, no forstår eg. Som å legge handflata mot veggen.”

Kirsti er utdannet ved Kunsthødskolen i Oslo avd Tekstil og hun bor og jobber i Oslo. For mer informasjon gå til: kirstiwillemse.wordpress.com

Hva uttrykker bilene, som er fotografert frontalt, men aldri i bildets sentrum? Hvordan oppleves dette uttrykket for «hvile i vår tid»?

I det forrige århundre lærte vi at det var to måter å være redd på: frykt og angst. For det skremmende vi visste årsaken til, var det frykten som gjaldt. For det skremmende som vi ikke forsto, gjaldt angsten. Et redskap for å kunne leve med angsten, var gjentagelsen og tilhørigheten. Disse fjernet ikke angsten, men beviste at trygghet var mulig – på en måte. En hvile i rutiner, fokus på noen kjente daglige, ukentlige eller årlige handlinger og hendelser i velkjente miljøer – som en motvekt mot det ukjente, truende og ødeleggende.

Nå endres miljøene – omgivelsene – raskere, samtidig som nettverkene blir større og tettere knyttet til virksomheter over hele kloden. Noe av denne endringen er ekstremt voldelig og truende, noe er ekstremt åpent og forlokkende – og det er den samme prosessen. Er det lenger et klart skille mellom frykt og angst? Har gjentagelsen noen legende funksjon eller er gjentagelsen skremmende? Må vi glemme det vi «kan» om å være redd og «lære» det på nytt?

Per Bj. Boym

Han har siden blant annet deltatt på: 14th Tallinn Print Triennial, Political Poetical, National Museum of Contemporary Art, Tallinn – New London Printmakers, Gallery J: Akebono so, Tokyo – NorskArt, Menier Gallery, London –6th Internatioal Triennial Of Graphic Art, N.I Museum Institute, Bitola. Siste separatutstilling var Whatever Forever, More of The Same, Oslo Prosjektrom.

Everyone experience waking up from sleep in different ways. Someone can be excited about the opportunities of a new day, someone can think it is hard to get up from bed, while some can get filled with anxiety when they realize a new day awaits.

I did not personally want to know any of the models. This because I think it would have affected their expressions. I wanted to achieve an expression that was more neutral towards me as a photographer.

In Morning Portraits I wanted to test the traditional portrait photography through letting the persons sit up right and look directly in to the camera, but at the same time add something non-traditional to the setting. Through capturing people in the morning, just after they have awake, I could capture something personal and bare. I came up with this idea that I discovered as the closest to my goal: To portray facial expressions that was as little as possible affected by posing.

I contacted most of the persons through phone and about half of the people I called wanted to participate in the Morning Portraits project. I think those persons who participated did it because they were curious and interested in the idea. Some of them were hesitant about how they would react when I would come in the morning. If they would get scared or even attack me… Some people said that they thought of me as a strange person doing such a thing.

My most rememberable situation during the project didn´t have anything to do with the photographing itself, but something that happened on the way in to a model’s home early in the morning. It turned out I was trying to get in to the wrong apartment, when a person opened the door asked me what I was doing!

Morning Portraits has been an experimental project where I wanted to discover the outcome.

Hanne Larsen

I utstillingen vil Tone Berg Størseth og Ann Iren Buan vise tegning både på ark og vegg. Arbeidene under er fra en tidligere samarbeidsutstilling på galleri NB8: Don´t lose heart, we were made for these times.

Tone Berg Størseth (f. 1985)

Utdannet med MA fra Kunsthøgskolen i Oslo og Det nasjonale kunstakademiet i Hangzhou, Kina. Jobber hovedsaklig med monotypibaserte teknikker og tegning. www.tonebs.com

Ann Iren Buan (f. 1984)

Masterstudent ved Kunstfag, Kunsthøgskolen i Oslo. Har tidligere studert ved Kungliga Kunsthögskolan i Stockholm og Det nasjonale kunstakademiet i Hangzhou, Kina. Jobber med tegning, video og installasjon. www.annibuan.net